Innemiljø og Økonomi
Et dårlig innemiljø bidrar til flere og alvorligere infeksjoner i luftveier og mellomøre, til forverring av astma og allergi og til økt forekomst av slike sykdommer. Det fører til økt sykefravær og nedsatt produktivitet.
Det bidrar også til redusert læreevne med nedsatt årvåkenhet, nedsatt konsentrasjon og hukommelse og til økt feilrate. Hos skolebarn (12- åringer) og voksne er det vist at dårlig inneklima også bidrar
til økt irritabilitet, økt aggressivitet og mer uro i klassesituasjonen.
Det er således både helsemessige, trivselsmessige, pedagogiske, økonomiske og etiske grunner til å
sørge for et godt innemiljø i barnehager, skoler og yrkesbygg.
Det er gjennomført en rekke forsøk på å beregne tap/gevinst ved henholdsvis dårlige og gode innemiljø i kontorbygg. Slike beregninger er gjenstand for mye
diskusjon. Typiske eksempler på produktivitetsberegninger i forhold til temperatur finnes i Teknisk Magasin, Norsk VVS nr 3, 1999 side 12 og i Teknisk Magasin, Norsk VVS nr 6 1999, side 32
- sett sammen! En kritisk vurdering av forutsetninger for slike beregninger er gitt i den sistnevnte referansen (Dokka, T H, 1999).
Helsetilsynet fikk i 1993 ECON senter for økonomisk analyse til å foreta en økonomisk konsekvensanalyse av handlingsplanen "Godt inneklima i Norge". ECON beregnet at
samfunnet ville ha en nettogevinst på flere hundre millioner kroner (1993-kroner) årlig ved å gjennomføre de tiltak som ble anbefalt i handlingsplanen. Utgiftene til
tiltak ville bli mer enn oppveid av redusert sykefravær, lavere kostnader til behandling og økt produktivitet hos voksne.
Nytte / kostnad for innemiljø i yrkesbygg
Det er gjort en del beregninger av lønnsomhet av et godt innemiljø i yrkesbygg (kontorer).
De viser at godt inneklima er lønnsomt!
Det er personalkostnader som utgjør de i alt vesentlige utgiftene for de
fleste firmaer. Deretter kommer driftskostnader med renhold og utgifter til
strøm og evt annen energikilde til oppvarming.
Utgifter knyttet til å oppnå et godt inneklima er ofte bagatellmessige i
forhold, vanligvis mindre enn 1% av personalutgiftee (Hanssen 1998, Wyon 1999).
Sykefravær og/eller treghet hos personalet med nedsatt
produktivitet på grunn av dårlig inneklima straffer seg fort på pungen.
Det er vist at en relativt beskjeden uheldig eksponering i inneklimaet kan gi
redusere produktiviteten med 5% (Wargocki og medarbeidere, Lagerkrantz og
medarbeidere 2000)).
Noen undersøkelser viser at dårlige inneklimaforhold kan redusere
produktiviteten med 15%, av og til mer. Dårlig inneluftkvalitet fører til
større treghet, lavere skrivehastighet, flere skrivefeil, flere addisjonsfeil
osv. Økonomiske konsekvenser av dårlig inneklima er drøftet i en rapport
fra Norges forskningsråd (Bakke 1998)
For barn i barnehager og skoler er slik beregninger meget vanskeligere.
I det følgende gis et eksempel på utfordringer og problemer i slike beregninger for skolebygg - og hvordan de kan søkes løst.
Litteratur
Bakke J V (red)(1998):Økonomi- inneklima- beslutningsgrunnlag for
tiltak. Rapport etter et arbeidsseminar. Norges Forskningsråd,
Medisin og helse (skår 1 (-2)
Hanssen SO (1998):
Økonomi -inneklima- beslutningsgrunnlag for tiltak.
Rasjonelle beslutningsmodeller i byggforvaltningen.
I: Bakke JV (red): Økonomi - inneklima- beslutningsgrunnlag
for tiltak. Rapport etter et arbeidsseminar.
Norges Forskningsråd, Medisin og helse. s 48-55 (skår 1)
Lagercrantz L et al (2000): Negative impact of air pollution on
productivity. Healthy Buildings 20000, 1: 653-58 (skår 1-2)
Milton D K et al (2000):
Risk of sick leave associated with outdoor air supply rate, humidification and occupant complaints.. Indoor Ar 10: 212.221 (skår 1-2)
Seppanen O A et al (1999):
Association of ventilation rates and CO2 concentrations with health and other responses in commercial and institutional buildings . Indoor Air 9: 226-252 (skår 1-2)
Wargocki P, Wyon D, Fanger O P (2000):Productivity is affected by
the air quality in offices. Healthy Buildings 1: 635-40 (skår 1 (-2)
Wyon D (1999):Healthy buildings and
their impact on productivity. Indoor Air 6: 3-1 (skår 1)
Utskriftsvennlig versjon
|