Stortingsmelding 37 av 1994
-
Stortinget har gitt ut 2 stortingsmeldinger (1971 og 1994) etter at et enstemmig storting har besluttet å satse på tiltak mot astma, allergi og inneklimasyke.
-
I 1994 ba Stortinget regjeringen inkludere forebygging av
astma, allergi og inneklimasykdommer blant
hovedsatsingsområdene i det forebyggende og
helsefremmende arbeid.
-
Meldingen hadde et høyt ambisjonsnivå, men målene kunne vært nådd langt på vei med relevant arbeidsinnsats og nødvendige bevilgninger.
-
Oppfølgingen har vært skuffende og bevilogningene er for det meste uteblitt
-
Mange synes det er merkelig at Stortinget ikke har og praktiserer et system for kvalitetssikring og oppfølging av de beslutningene som blir tatt der.
-
Ved avslutningen av den arbeidsperioden Stortinget anga (2002), er lite oppnådd. Stortinget bør fornye beslutningen for en ny 7-års periode, og da bør det følge opp med bevilgninger til formålet.
 STORE FORVENTNINGER>(Ill.:Corel)
Stortingsmelding 37 av 1994 ble mottatt med store
forventninger. Politikerne ville stanse økningen av astma hos barn og bedre behandling og omsorg for alle som er berørt av astma og inneklimasykdom.
Stortinget ber regjeringen inkludere forebygging av
astma, allergi og inneklimasykdommer blant
hovedsatsingsområdene i det forebyggende og
helsefremmende arbeid
med følgende mål:
Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak
mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende
kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de
som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av
astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre
sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper.
Her var det endelig et tverrpolitisk enstemmig vedtak
om å oppnå resultater innenfor området allergi, astma
og inneklimasykdommer etter at Sosialkomiteen ba om
at dette skulle inkluderes i Stortingsmelding 37 for
1993/94.
Det var helt naturlig at inneklimabetingede sykdommer
ble trukket inn i den nye stortingsmeldingen - dels
fordi det i inneklimaet finnes årsaksfaktorer som det
er mulig å gjøre noe med for å forebygge allergi og
astma, og dels fordi inneklimasykdommer rammer svært
mange uavhengig av allergi eller astma.
Det dreier seg om miljøhemning.
Stortingsmelding 37/94 fikk enstemmig tilslutning i
Stortinget. Meldingen tar opp både diagnose og
behandling, primærforebygging, sekundærforebygging og
tertiærforebyggging.
Her var det presise formuleringer med krav om tiltak.
Det var krevende målsetninger, men med noenlunde
rask, rasjonell og besluttsom oppfølging var målene
ikke urealistiske.
Det forelå på forhånd brukbare handlingsplaner for
tiltak både med henblikk på inneklima, radon,
lungesykdommer, allergi og astma. Jeg siterer fra
Sosialkomiteens innstilling (Innst. S. Nr 118 -
1993/94 side 6):
"Komiteen vil videre vise til at det
allerede er nedlagt et omfattende og grundig
forarbeid på dette området i henholdsvis
handlingsplanen "Godt inneklima i Norge" og
"Handlingsplan for barn og unge med
allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske
lungesykdommer"."
Vi håpet at det allerede året etter skulle bli satt
igang aktiviteter i henhold til dette. Det kunne ha ført
oss et godt stykke på vei mot de mål som ble satt.
En rasjonell oppfølging av stortingets vedtak ville
vært å bruke de handlingsplaner og forslag som
allerede forelå, som grunnlag for beslutninger om
konkrete tiltak og for realistiske budsjettrammer.
Blant slike forslag var:
- Sammenkall relevante eksperter (nå bl.a. med bruk av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)) til tverrfaglig drøfting og konsensus om viktige satsningsområder og -måter
-
Politisk prioritering og budsjettering/finansiering av utvalgte satsningsområder
-
Tverrdepartementell, fylkesmessig og kommunal prosjektering og igangsetting.
Eskperter i dette har fra før atskillig innsikt i og oversikt over prosesser som peker seg ut for å nærme seg målene "stoppe økningen", "mindre sykelighet" og "bedre funksjon" for henholdsvis allergier, astma og inneklimasyke
Forberedende arbeid kunne vært fullført på mindre enn 6 måneder slik at prioriterte prosesser kunne settes i gang.
 (Ill.:Corel)
I stortingsdebatten ble det med kraft fremholdt
nødvendigheten av særskilte bevilgninger for å nå
målene: ".. vi har en soleklar plikt til å avsette
midler og ressurser også til forebyggende arbeid på
samme måte som til andre viktige samfunnsoppgaver".
(og så:)
".. vi vil videre understreke at det
forebyggende helsearbeidet ikke skal opprioriteres på
bekostning av den kurative helsetjenesten".
Med konkrete arbeidsprogrammer for innsats og budsjettrammer for dette skulle derfor betingelsene for finansiering være tilstede.
 STOR SKUFFELSE>(Ill.:Corel)
Hva gjorde departementet? De brukte bortimot 4 år av
den tilmålte 7 års tiltaksperiode til å fremskaffe en
såkalt "faktarapport" - som var av tvilsom verdi i
følge fagmiljøet - og en ny ordrik, men lite praktisk
orientert handlingsplan.
Det ble riktignok iverksatt epidemiologisk forskning med offentlig finansiering. Det er vel og bra, men intet skritt mot målet som skulle være nådd i år 2002. For målet å redusere sykelighet og oppnå bedre funksjon er det satt i gang prøveprosjekter med astmaskoler, men disse trues nå av stopp i finansieringen.
Også stortingsmeldingen om astmaomsorgen i 1971 lovte godt, men holdt lite.
Det fremgår av debattene i Stortinget at
stortingspolitikerne våre er kloke mennesker med mye
innsikt. Forbausende er det da at Stortinget som
institusjon selv ikke har noe system for oppfølging
og kvalitetssikring av de vedtak som blir gjort.
Vi
andre venter gjerne med nye beslutninger og nye
løfter til vi har fått gjennomført de gamle
beslutningene. Ellers blir det jo bare løst snakk -
med løfter som såpebobler. Og såpebobler kan jo barn
blåse selv.
 Av barns munn: Sauer sier BÆBÆ BÆ BÆ, voksne sier BLABLA BLABLABLA(Ill.:K.Aas)
Med den tid som er brukt uten vesentlige tiltak, er målene som
stortinget satte, nå helt urealistiske, ja noen av dem er enda
fjernere enn opprinnelig. Ikke rart at det er stor skuffelse i mange berørte familier og i
Norges Astma og allergiforbund.
Mange synes det er merkelig at Stortinget ikke har og praktiserer et system for kvalitetssikring og oppfølging av de beslutningene som blir tatt der.
Presseklipp
Aftenposten 7.mai 2002: Verdens Astmadag. "Astmatikere prioriteres ikke" (journalist Inger-Johanne Alstad). I dag arrangeres Verdens Astmadag, en global satsningsdag for astmatikere. "I Norge prioriteres denne pasientgruppen lavt" --- "Manglende handlingskraft og prioriteringer fra myndighetenes side kan resultere i at et av de viktigste tilbudene innen opplæring av astmatikere forsvinner--".
 Utskriftsvennlig versjon
|