Innemiljø og helse; FORSKNING
De
aller fleste vet at innemiljøet kan ha stor betydning for helsen både ved
allergier, overfølsomme luftveier med mer og ved såkalt
inneklimasykdom.
Et
stort antall undersøkelser bekrefter de mange enkeltmennesker erfaringer om
dette.
Våre
kunnskaper er mangelfulle, men vi vet nok til å skape og vedlikeholde gode
innemiljøer både for barn og voksne
Vi kan finne ut om det er sannsynlig
klare sammenhenger mellom bestemte forhold i innemiljøet og sykdom og
plager hos et enkelt individ.
Vi kan vanligvis ikke bevise slike sammenhenger med
objektive, håndfaste bevis.
Forskningen er kommet for kort i dette feltet som i
mange andre områder av menneskers biologi og biokjemi.
Individuell
risiko for å utvikle sykdom er avhengig av en mangfoldighet av gener hos
risikanten og av risikantens biokjemiske og immunologiske erfaring og status
under forskjellige risikoforhold. Risikoforhold finnes enkeltvis og i et
mangfold av kombinasjoner innen
livsstil, infeksjoner, kost og miljø.
Hvert individ ("risikant") har mer eller mindre risiko for sykdom. Det avhenger av arvelige egenskaper, immunologisk utvikling ,"erfaring" og status i øyeblikket og tilsvarende biokjemisk utvikling, "erfaring" og status i øyeblikket
(à tåleterskel, toleransegrense).
 (Ill.:Corel)
A
Det
er intet enkelt menneske gitt å ha god innsikt i alt dette. Fordypning krever
avgrensning. En avgrensning som er relevant, er den som konsentrerer seg om
betydningen av innemiljøet. Det er
relevant fordi de aller fleste mennesker oppholder seg innendørs mer enn 90% av
sin tid. Vi konsumerer også atskillig mer luft målt i vektenheter enn mat og
drikke.
Allergiforskning
er kommet et godt stykke på vei, men---
Studier
av allergi, allergimekanismer, allergenkilder og allergener inne har gitt oss
viktig kunnskap. Her er forskningen kommet langt de siste ti-årene. Fortsatt vet
vi imidlertid for lite om egenskaper og forekomst av forhold i mat og luft som
virker forsterkende på allergi og hyperreaktivitet. Vi vet svært lite om stoffer
som kan fremkalle og forverre andre intoleransereaksjoner og sykdom gjennom
inhalasjon ("spesifikk kjemisk overfølsomhet"). Tross mye forsknings er det ennå
ingen som kjenner mekanismene bak hyperreaktivitet og kjemisk intoleranse.
Lite
forskning om inneklimasykdom
Et
dårlig inneklima kan gi sykdom og plager ikke bare ved allergi og annen kjent
overfølsomhet. Symptomer på inneklimasyke
(engelsk: Sick building syndrome symptoms (SBS, SBSS)) er svært vanlige.
Mange
av de plager som rapporteres, kan imidlertid ha helt andre årsaker (se Differensialdiagnoser). Påvisning av sammenheng
mellom forhold i innemiljøet og sykdom kan bare skje når plagene opptrer hos et
flertall mennesker under opphold i samme innemiljø. Unntaket finnes ved
spesielle allergier og i enkelte tilfeller av yrkesastma.
Se dokumentet
Dokumentasjon
Diagnose
for personen + diagnose for innemiljøet + bevise sammenhengen?
Man
kan til en viss grad stille en diagnose på innemiljøet og samtidig en diagnose
på et enkelt individ, men å bevise eller motbevise en sikker sammenheng lar seg
vanligvis ikke gjøre. Det
finnes ingen objektive tegn. Hvem kan dokumentere objektivt om jeg har hodepine
eller ikke, er kvalm eller ikke? Undersøkeren ender opp med en
sannsynlighetsdiagnose etter beste skjønn, og det skjønnet krever atskillig
innsikt. Uten slik innsikt følger mange den lettvinte snarveien å henvise til
psykosomatiske mekanismer - selv om heller ikke det kan dokumenteres
objektivt.
Myndighetene
har gitt en del retningslinjer (normer, grenseverdier) for god luftkvalitet, men
begrenset til et fåtall variabler. Grenseverdiene bygger ikke på eksakte
kunnskaper, men er satt etter (kvalifisert) skjønn.
Med
andre ord: dette er vanskelig. Det er behov for forskning.
Forskningsproblemer
og -utfordringer
Vanskene
gjenspeiles i forskningen og ikke minst i den epidemiologisk del av slik
forskning. De aller fleste går inn i forskningsprosjektene uten å ha full
innsikt i problemstillingene, eller de ignorerer viktige sider av dette og
trekker for bastante konklusjoner. Det
er ønskelig at forskningsrapportene ledsages av klare reservasjoner mht alle de
faktorene som ikke er undersøkt, men kanskje kan ha avgjørende betydning.
Uten dette blir konklusjonene lite troverdige for ikke å si enfoldige. De fører
til feilaktige fortolkninger, og forskerne er med på å skape
myter.
En
optimal undersøkelse av inneklimaets betydning for helse og sykdom er ennå ikke
utført. Det gjelder for allergi og astma og enda mer for inneklimasykdommer.
Oppgaven er for svær, komplisert, kostbar og
ressurskrevende.
Hvert individ ("risikant") har mer eller mindre risiko for sykdom. Det avhenger av arvelige egenskaper, immunologisk utvikling ,"erfaring" og status i øyeblikket og tilsvarende biokjemisk utvikling, "erfaring" og status i øyeblikket
(à tåleterskel, toleransegrense).
På hvert slikt individ kan dosen av forskjellige belastninger i miljø, livsstil, smitte og kost enkeltvis eller samlet overstige den aktuelle tåleterskelen og gi sykdom.
I figuren har individ "A" i seg selv lav risiko for den aktuelle belastningen, og da behøves en betydelig belastning for å utløse sykdom. Individ "B" har derimot betydelig risiko overfor den aktuelle belastningen, og det skal lite til før det utløses sykdom.
Variabler
hos risikanten
Antall
variabler i hvert enkelt individ (risikanten) som undersøkes, er stort. Det er
genetiske grunnlag langt ut over det rent immunologiske; det er stor
variasjon i immunologisk og biokjemisk erfaring, status og beredskap, og bare
deler av dette er kjent.
Det kan stilles spørsmål på spørsmål om forhold som kan ha spilt en rolle i negativ
eller positiv retning. Hvordan var og er luftveienes rensesystem (clearance)
under ulike eksponeringsperioder? Hvilke enzymer er involvert, og hvordan
fungerer de under forskjellige belastninger? Finnes det noen subklinisk
infeksjon? Hvor stor var eksponeringen for tobakksrøyk i fosterliv og de første
leveår? Var vannkilden infisert? Spiste barnet jord som to-åring? Hvordan var
bakteriefloraen i tarmen i småbarnsalderen? Hvordan er hygienen? Mye av dette er
ikke målt, eller er umålelig med dagens teknikker.
Variabler
i miljø, kost og livsstil
Antall
variabler i innemiljøet som kan ha betydning, er stort. Bolig, barnehage, skole,
yrkesbygg, transportmidler - hvilken arena betyr noe og når? I forhold til
hvilke påvirkninger av infeksjoner, påtrengende antigener, endotoksiner og
mykotoksiner, kjemiske stoffer (f.eks frie radikaler, oksidanter og
antioksidanter) i mat, drikke og luft? Hvilke kjemiske stoffer i gassform
(flyktige organiske forbindelser, VOC) kan ha innflytelse på mennesker med
forskjellige grader av enzymfunksjoner? Er det aller mest kjemiske stoffer,
toksiner, allergener etc som bæres i og (som last) på svevestøv som betyr
noe
(Ill.:Corel>
Det
er vanskelig å skaffe pålitelige svar på viktige spørsmål. Optimal forskning i
dette området forutsetter godt samarbeid mellom dyktige og engasjerte mennesker
fra flere fagområder. Et slikt samarbeidsteam er vanskelig å etablere og
finansiere.
Få
våger å satse
Når
forskningen er så krevende og det samtidig vil være usikkerhet om resultatene
vil bli signifikante, er det få som våger satse. Det er så mange andre spennende
forskningsoppgaver som er enklere, gir sikrere resultater og er mer
prestisjefylte. Derfor blir det vel fortsatt mye vi ikke kan dokumentere i dette
feltet.
 Utskriftsvennlig versjon
|