DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

El-overfølsomhet anno 2013. Hva er det egentlig?

Overfølsomhet mot elektromagnetisme og magnetiske felt rundt elektriske installasjonervar gjenstand for mye oppmerksomhet etter at A-Magasinet (Aftenposten) imai 2008 viet en betydelig del av spalteplassen til å beskrive en 11 år gammel gutt som angivelig er ekstremt overfølsom for magnetfelt og stråling. Oppslaget ble imøtegått av Jan Arild Snoen i Dagbladet med skarp kritikk under overskriften: ” Allergisk mot mobilstråling? Tull og kampanje-journalistikk i Aftenposten

¨

Også i Minerva kom noe av den samme kritikken under overskriftene: . Strålingsfare uten vitenskapelig basis Omfattende forskning har ikke påvist helseproblemer av stråling

Det blir påpekt at de ”eksperter” og autoriteter” som A-Magasinet refererer, verken er eksperter eller autoriteter på det aktuelle området.
Dosent Olle Johansson, for eksempel brukes som ekspertkilde for El-intoleranse i mange sammenhenger. Om ham står det bl.a., (Sitat):”Direkte hodeløst blir det når A-magasinet kan utrope Olle Johansson til en av verdens ledende forskere på stråling og helseeffekter. Olle Johansson ble utropt til Årets førvillare "Årets förvillare" i 2004, fordi han gang på gang har framstått som en useriøs kilde.
Bl.a. påstod han i 2001 at kugalskapen kunne skyldes mobilstråling.”
(Sitat slutt.

Leserkommentarer i Minervas oppslag illustrerer hvor komplisert denne problemstillingen er.

Nå har Verdens helseorganisasjon (WHO) i mai 2010 og 2011 sendt ut advarsel om at langvarig bruk av mobiltelefon nær hodet kan gi økt risiko for alvorlig hjernekreft (gliom) . Det er en kreftform som utvikler seg over lang tid, kanskje over flere tiår.
Dette er referert i en artikkel i Dagbladet 31.mai 2011.
Barn og unge er mest utsatt og har størst risiko. Barn og unge er mest utsatt.

Under henvisning til dette og ut fra føre-var-prinsippet har Statens strålevern anbefalt følgende:
* bruk av håndfriutstyr (hands-free)
* Hold mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale
* Sørg for å ha god dekning
* Bruk meldinger (SMS)

WHO har derimot ikke funnet noen vitenskapelige holdepunkter for overfølsomhet for elektromagnetisme. Det samme uttrykker Statens strålevern som ikke finner grunn til å endre uttalelsen i sin nettside om el-overfølsomhet fra 2009 der det står bl.a.:
"Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Begrepet oppsto fordi personer erfarte helseplager i nærheten til elektrisk utstyr, og de elektromagnetiske feltene ble antatt å være årsaken.
Symptomene er hovedsakelig subjektive og kan ikke påvises objektivt. Det finnes heller ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet, og el-overfølsomhet er ikke definert som en medisinsk diagnose.
Det betyr imidlertid ikke at helseplagene er innbilte.

Store personlige variasjoner
De el-overfølsomme erfarer et bredt spekter av symptomer, og det er store personlige variasjoner både når det gjelder hvilke symptomer som oppleves, alvorlighetsgrad og hvilke kilder til elektromagnetiske felt som utløser symptomene. Symptombildet, kilder som utløser symptomene og forekomst varierer også fra land til land.

Lavfrekvente el-felt er ikke årsak til symptomene
Vitenskapen er ikke i stand til å forklare hvordan elektromagnetiske felt skal kunne påvirke organismen slik at det resulterer i de symptomer som el-overfølsomme opplever. Mangelen på en slik forklaring er alene ikke tilstrekkelig til å motbevise at feltene har betydning. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at lavfrekvente elektromagnetiske felt (fra strømnettet) verken er en årsak eller medvirkende årsak til symptomene el-overfølsomme opplever.
Denne konklusjonen bygger hovedsakelig på et betydelig antall kontrollerte blindforsøk, men heller ikke epidemiologiske undersøkelser støtter opp om en sammenheng.
En del av de kontrollerte forsøkene som ligger til grunn for konklusjonen har metodiske svakheter som gjør at eventuelle virkninger muligens ikke er blitt påvist. Mange forsøk er imidlertid metodisk gode, og totalt har et stort antall el-overfølsomme deltatt.

Høyfrekvente felt
Omfanget av forskningen er mindre når det gjelder høyfrekvente felt (eksempel mobiltelefon). De fleste av disse studiene har ikke påvist noen effekt, men resultatene er ikke entydige. Det er derfor for tidlig å trekke en endelig konklusjon om hvorvidt høyfrekvente felt kan være årsak til den type symptomer som el-overfølsomme opplever.

Hva forskningen viser
Forskningen har altså så langt ikke kunnet gi noe endelig svar på hva som er hovedårsaken til de symptomene el-overfølsomme opplever.
Mye tyder også på at årsakene til helseplagene ikke er de samme for alle. I noen tilfeller er kjente sykdommer påvist, og det er også tegn på at fysiske og psykososiale miljøfaktorer kan ha betydning.
Ubalanse i det autonome nervesystemet, dvs. den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, er et fellestrekk for flere el-overfølsomme, men det er uklart om dette er årsak til eller en konsekvens av lidelsen.
"

Dette samsvarer med uttalelse om el-intoleranse fra WHO Europa i mai 2010.

Konklusjonen av vitenskapelige arbeider om dette er:

  • Det er individenes egen opplevelse av en sammenheng som legges til grunn for begrepet el-overfølsomhet.
  • Godkjente forskningsmetoder (kontrollert med dobbelblind teknikk) viser ingen sammenheng mellom symptomene og reell eksponering for stråling (Eltiti et al, 2007).
  • Noen forskergrupper diskuterer og kritiserer fortsatt noe av den forskning som er gjennomført.(Cohen et al 2008 Röösli og Huss 2008)
  • Personer som mener de er el-overfølsomme skal tas alvorlig
  • Vi vet for lite, så det er stort behov for utforskning av årsaksforholdene.

Det er mange som er mer eller mindre plaget.

Offentlige utredninger

I Norge er el-overfølsomhet drøftet i NOU1995:20Elektromagnetiske felt og helse som konkluderte med at det ikke er noen vitenskapelige holdepunkter for sammenheng mellom lavfrekvente elektromagnetiske felt og kreftrisiko, og Rapport4/97: "El-overfølsomhet" fra Helsedirektoratet utarbeidet av Høgskolen i Trøndelag.

Rapporten er et resultat av oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet om å utrede mulige årsaker til el-overfølsomhet og tiltak og behandlingsalternativ for denne gruppen.
Der står detbl.a. (Sitat):
Forskningsresultater har (imidlertid) ikke påvist at det er en sammenheng mellom lavfrekvente felt og symptomene. I noen kontrollerte forsøk kan metodiske svakheter ha redusert mulighetene for å påvise eventuelle sammenhenger, men andre forsøk har vært metodisk gode og totalt har et stort antall el-overfølsomme deltatt i kontrollerte forsøk med lavfrekvente felt.
Når det gjelder høyfrekvente elektromagnetiske felt, er det gjennomført færre forsøk, og resultat som er oppnådd så langt må bekreftes ved flere forsøk før endelige konklusjoner kan trekkes.

Symptomene og hvilke kilder til elektromagnetiske felt som el-overfølsomme reagerer på, varierer fra person til person. Det er også grunn til å anta at årsakene til helseplagene kan være forskjellige. I noen tifeller er kjente sykdommer påvist, og det er også indikasjoner på at fysiske og psykososiale miljøfaktorer kan ha betydning for noen.

Uansett hva som er opprinnelig årsak til symptomene, kan normale psykiske mekanismer forklare at symptomene forbindes med elektromagnetiske felt.
Ekspertgrupper anbefaler at medisinske undersøkelser bør gjøres for enten å påvise eller utelukke kjente lidelser. Fysisk og psykososiale forhold bør kartlegges for eventuelt å avdekke forhold som bør forbedres".

(Sitat slutt).

Dette er et meget vanskelig felt. Pasientenes opplevelser er i konflikt med vitenskapen. De el-ømfintliges organisasjon FELO har utgitt en rapport på 100 sider med oppsummering av medlemmenes personlige erfaringer om sin el-intoleranse.
For dem er plagene reelle.

En artikkel i nettutgaven av Teknisk ukeblad om el-intolefranse og kommentarene til den illustrerer godt de ulike synspunktene på denne tilstanden.

Omfattende forskning av forskjellig kvalitet og konklusjoner

Det foreligger et stort antall publikasjoner om dette i anerkjente tidsskrifter.
Et utvalg av publikasjoner av tilstanden har vært gjennomgått av en forskergruppe i The Bioinitiative Report. . Den viser til mye motstridende litteratur uten å skille mellom litteratur av høy og mindre høy vitenskaPELIG kvalitet, og har ikke fått med seg all relevnt forskning. Den kommer likevel med (noe bastante) anbefalinger til myndighetene.

Forskning er gjennomført på levende celler dyrket i kulturmedier, på forsøksdyr og mennesker i forskjellige situasjoner og eksponeringsforhold.
Mange forsøk på dyr viser uheldige effekter av eksponering, men det er også publisert forsøk som viser gunstig effekt (Liu et al 2008).

Det er gjennomført et stort antall eksperimentelle studier på dyr, celler og bakterier.
Belyav har i 2005 presentert en oversikt over eksperimentelle forsøk med biokjemiske konsekvenser. De etterlater liten tvil om at stråling kan ha doseavhengige biologiske effekter avhengig av frekvensområder. Det er imidlertid uklart og kanskje tvilsomt om dette kan overføres til å forklare fenomenet eloverfølsomhet hos mennesker.
Se også Er noen el-overfølsomme?". Der er det lenker til aktuelle forskningsrapporter.
Det bør bemerkes at man mangler utforsking av biokjemiske og nevrofysiologiske områder som kan tenkes å være relevante i sammenheng med mulige mekanismer ved el-intolranse. Det er kort omtalt i boken Miljøhemming,en skjult funksjonshemming.

Pasientorganisasjon og samarbeid

I Norge har foreningen for el-overfølsomme, Felo utgitt en brosjyrei samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Statens strålevern (men har samtidig et oppslag på sin hjemmeside: "Ikke stol på Statens strålevern").
Statens strålevern på sin side uttaler seg vitenskapelig og varsomt om eloverfølsomhet.

Powerwatch er en engelsk interesseorganisasjon som i 20 år har advart mot mulige helsevirkninger av elektromagnetiske felt. Organisasjonen har knyttet til seg og har nok interesser i et selskap som selger måleutstyr og utstyr som beskytter mot elektromagnetisk stråling.

Tendensen hos denne organisasjonen er at medlemmene tror elektromagnetisk stråling representerer farer for helseskade. Organisasjonen uthever imidlertid selv at dette ikke er sikkert bevist, men at slik risiko er mulig (Sitat: ”Powerwatch wants the government and associated policy-makers to adopt a precautionary approach as regards possible health risks”). De appellerer med andre ord til bruk av Føre var-prinsippet.
Dette prinsippet må ligge bak regjeringens standpunkt i denne saken.

Offentlige tiltak

Staten har satt ned en egen arbeidsgruppe som ledes av Helsedirektoratet for å hjelpe pasientene.
Målet er å se på hva som må til for å styrke kompetansen i helsetjenesten om el-overfølsomhet, styrke forskningen på feltet og bidra til gode tiltak for dem som el-overfølsomme.

I 2008 har helseministeren signalisert at el-sanerte sykerom vil prioriteres i styringsdialogen med helseforetakene.

Hvordan hjelpe?

Men hvordan skal el-overfølsomme hjelpes når området er så kontroversielt?
Hvilket medisinsk prinsipp skal ligge til grunn for behandlingen? Det pleier ellers bygge på forskningsbasert kunnskap.

Det er positivt at pasienter med el-intoleranse tilbys el-sanerte rom i sykehus.
Det kan kreve en del kostbare omlegginger som vel bør begrenses til universitetssykehusene.
Der bør det legges til rette for at slike rom kan brukes diagnostisk – med dobbelblindet mulighet for å eksponere pasienten for den type magnetisme som sykehistorien peker ut.
Om sykehuset skal hjelpe pasienten, må legene jo først og fremst ha riktig diagnose.
For pasienter som da evt. reagerer ved eksponering, gir dette muligheter for videre utredning bl.a. med EEG og MR av hjernen. Symptomene gir mistanke om at det er det autonome nervesystemet som berøres. I så tilfelle er det mest sannsynlig at de utløses ett eller annet sted i hjernen eller hjernestammen slik mistanken er rettet også ved duftintoleranse.
Da bør sykehuset kunne teste ut om pasienten kan være tjent med spesiallagd utstyr som beskytter det sårbare området. Det kan virke mer relevant og rasjonelt enn et heldekkende metallslør som nå brukes av den uheldige gutten som A- Magasinet beskriver.

For pasienter som ikke reagerer på blindtestet eksponering, er det sykehusets oppgave å finne andre årsaker til pasientens plager, og evt. iverksette behandling som styrker det autonome nervesystemet og / eller kan lede til avreagering.
Her er det også store og interessante utfordringer for forskere.

Konklusjon anno 2013

Dette er et kontroversïelt felt som engasjerer mange så sterkt at dokumenter om dette tolkes forskjellig ut fra personlig ståsted, se El-overfølsomhet. Kommentar.
Derfor utheves at konklusjonen etter å ha lest dette dokumentet nøkternt bør være: Det er mange som rapporterer at de blir syke når de eksponeres for elektromagnetisme. Forskjellige eksperter er uenige om hva det dreier seg om, men er enige om at pasientene skal tas på alvor og undersøkes nøye.
Kan legen etter grundige undersøkelser ikke påvise andre årsaker, bør pasienten oppfattes som el-overfølsom og behandles i tråd med det (selv om det ikke kan bevises, og det ikke er noen akseptert medisinsk diagnose med eget ICD nummer).
Tilstanden bør ikke i denne sammenhengen knyttes til kjemisk miljøintoleranse/MCS som kan forklares ut fra moderne biokjemusik forskning

Den svenske docent Olle Johansson (docent i neurovetenskap vid Karolinska Institutet iStockholm) hevder å ha påvist at elektromagnetisk eksponering gir økt forekomst av mastceller i hud. Siden mastceller er viktige i allergiske reaksjoner, mener han at det er riktig å bruke betegnelsen "el-allergi". Men det er feil, forallergi er en immunologisk reaksjon der mastcellene er immunologisk stimulert av IgE antistoffer + allergen.
Det er ikke vitenskapelige holdepunkter verken for allergi eller psykose, men noen få studier som antyder biokjemiske prosesser. Et forsøk på mus f.eks. viste endringer i mitokondrier i hjerneceller med økning av stoffet amyloid-? peptide (A?) , et stoff som har betydning bl.a. ved Alzheimersykdommen (Dragicevic et al, 2011). Dette er omtalt i Teknisk ukeblad .
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i biokjemiske områder som er lite utforsket i denne sammenhengen. Kan det f.eks. tenkes at c-fibre i det autonome nervesystemet kan påvirkes? Slike fibre er nakne (uten myelinkapsel) og kanskje ekstra sårbare.
Kan det tenkes at noen ionekanaler i sentralnervesystemet er skadet? I ionekanaler foregår utveksling av elektrisk ladede ioner mellom cellens indre og ytre miljø. Forskjeller betyr elektriske spennngspotensialer som nervecellene formidler og overfører til kjemiske prosesser. Men kan elektromagnetisme virke på dette?

Ikke vet jeg!

Litteratur:

  • Belyav, I (2005) . Non-thermal biological effects of microwaves. Microwave Review.(Nov) :13–29.
  • Cohen A, Carlo G, Davidson A, White M, Geoghan C, Goldsworthy A,, Johansson O et al (2008): Sensitivity to Mobile Phone Base Station Signals Environ Health Perspect.116: A63-4
    Nettversjon
  • Dragicevic N, Bradshaw PC, Mamcarz M, Lin X, Wang L, Cao C, Arendash GW (2011): Long-term electromagnetic field treatment enhances brain mitochondrial function of both Alzheimer's transgenic mice and normal mice: a mechanism for electromagnetic field-induced cognitive benefit? Neuroscience.185:135-49.
  • Eltiti S, Wallace D, Ridgewell A, Zougkou K, Russo R, Sepulveda F, et al (2007):. Does short-term exposure to mobile phone base station signals increase symptoms in individuals who report sensitivity to electromagnetic fields? A double-blind randomized provocation study. Environ Health Perspect. 115:679–683. Nettversjon
  • Liu T, Wang S, He L, Ye K.(2008): Chronic exposure to low-intensity magnetic field improves acquisition and maintenance of memory. Neuroreport. 19: 549-52
  • Röösli M, Huss A (2008): Mobile Phone Base Station Exposure and Symptoms Environ Health Perspect. 116: A62–A63 doi: 10.1289/ehp.10771

(Sist oppdatert 12.august, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideEl-overfølsomhet anno 2013. Hva er det egentlig?

 

AKTUELLE KATEGORIER :
om innemiljø og inneklima
overfølsomhet
sykdommer og plager